Friheten å holde kjeft

Det ble forferdelig mye oppstyr rundt en ganske beskjeden sak der en sint tyrker prøvde å skaffe en ambulanse til Døndu Tulum. Man kan godt diskutere hvem som gjorde "sin del" for å forverre saken, men noe annet av stor betydning skjedde samtidig og ble fort utestengt fra medienes søkelys - nemlig "tsunamibølgen" av kommentarene som folk skrev på nettavisen.no.
Jeg leser nettavisen ganske ofte, og det som virket sjokkerende var først og fremst antallet kommentarer, samt reaksjonen til det folket skrev. Kommentarfunksjonen var blokkert, fjernet, tilbake igjen - og det skjedde mangfoldige ganger. Drittaviser som VG har selvfølgelig ingen slik funskjon for... hva skal en si, "diskusjonsveridge saker?". Sakens kjerne var ytringsfriheten som per paragraf 100 er "begrenset" i Norge, m.a.o. den er ikke er ikke fri.
En kort oppsummering:
1) Fleste kommentarer var kritiske til innvandring og innvandrere.
2) Forventet Nettavisen sympati og "toleranse"? De fikk i mine øyne en klar beskjed at folket har fått nok av "flerkultur".
3) Det finnes ingen ytringsfrihet i Norge, og "folk flest" er utrolig nok hvis ikke rasister - så i minstefall svært kritiske til innvandring.

Jeg kjenner ikke til en eneste nordmann som ikke er en "rasist". Alle er det mer eller mindre, og hos alle kan man lett kjenne igjen frustrasjon og en defensiv reaksjon til multikulturell kaos. Ingen som synger tyske låter fra 2VK, ingen som har hakekorsflagg hengende på veggen hjemme, og ingen som ønsker andre folkeslag noe vondt. De er bare lei. Lei, og bekymret for landet sitt for sykdommens symptomer kan ikke skjules bak medienes propaganda eller viskes vekk med sensur. Det som "folk flest" trodde kanskje 10, 20 år tilbake i tid bestod ikke tidens prøve, og folket begynner å stole på egne øyne mer enn på det mediene prøver å hamre inn i hodene deres.
Det kaller man framgang.