tirsdag 17. november 2009

Ich bin ein Berliner!


Kysset som symboliserer både håp og gjensidig hypokrati vil leve evig, akkurat som muren (i alle fall det som er igjen), akkurat som opphøgde Tyskland som lider posttraumatisk verdenskrigs-psykose... idiotisk artikulering men man kan knapt si det på en annen måte. Av alle land som har deltatt i andre verdenskrig er Tyskland ett av de få som fortsatt lider av diverse post- post - post-ettellerannet effekter som diverse myter og uendelig okkupasjon. Ja, okkupasjon! Man burde kanskje begynne med okkupasjon som tema for per dags dato er Tyskland av grunner som man ikke kan forklare med logikk okkupert av sine seiersherrer selv etter tre generasjoner som er ganske fjerne fra NSDAP og slemme ulven Adolf.
Murens fall symboliserer for resten av verden noe helt annet enn det tyskere selv hadde tenkt seg. Grunnene er mange, til dels variert tysk mentalitalitet, en slags lokalpolitikk-ekstremisme, og her i tillegg folk som for nesten 50 år ble "sovietisert" skal plutselig forenes med resten av landet.
Hvorfor har Tyskland per dags dato amerikanske, britiske, og franske militærbaser? Hvorfor - akkurat som i Vietnam - finnes det "the eagle" der ikke mange snakker engelsk? Hvorfor må Angela Merkel i tråd med den lange tradisjonen ta ordre fra Washington?
Poenget mitt er at den vestlige verden hadde politisk orgasme da Sovietunionen forlot Tyskland, men vesten ble igjen med sine "fredsbevarende" styrker. Hva skal de beskytte verden mot? Tysk øl? Hitlers spøkelse? Jødesåpe?
Som George Lincoln Rockwell ga den beste forklaringen i vestens paranoid tankegang: mange er livredde at Hitler plutselig står opp fra graven, og r##kjører hele gjengen. Absurd, men sant.
Det var visst ikke nok å vinne, å sulte ihjel en haug krigsfanger, bombe i sønder hele byer eller bidra til "denazifisering" som norske pedofiler og andre "helter" gjorde - med voldtekt, andre fysiske overgrep og livslang mobbing av de såkalte tyskerbarna.

Tilbake til tema: her er en flott artikkel om Berlinmuren.
Og ta en kikk på Paul van Dyks flott video om Tyskland etter krigen. Som en musiker og kunstner klarte han å destillere tyskernes følelser, lidelser, frustrasjon, elendighet og kjærlighet til en gripende snutt:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar